HVA ER DAGSVERK
FOR DOWN?
Vår Historie
Dagsverk for Down er en stiftelse som arbeider for å bedre vilkårene for personer med Down syndrom, fortrinnsvis i Norge. I tillegg til å være et supplement til øvrige stiftelser med liknende formål, er tanken å fungere som en gave-stiftelse, med minimal administrasjon. Innsamlede midler øremerkes formål og organisasjoner som kommer mennesker med Down syndrom til gode, og som bidrar til synliggjøring og inkludering.
Stiftelsen ble startet av Ingrid Bjørnov i 2015. Idéen var å få folk med på en humørfylt dugnad på Verdensdagen for Down syndrom, 21. mars. Dagsverk for Down oppstod via et håndskrevet ark i sosiale medier og et løfte om å gi sitt dagshonorar til innsamlingen. Målet var å samle inn én million kroner til et digitalt kunnskapssenter i regi av Downs Norge / Norsk Nettverk for Down Syndrom.
I 2018 ble målet nådd, og den digitale kunnskapsportalen Oppsiden ble lansert. Den høytidelige åpningen ble foretatt av statsminister Erna Solberg 26. oktober i Oslo. Dette ble en viktig milepæl – et resultat av mange menneskers innsats, hvor folk i hele landet hadde bidratt med et dagsverk: strikking, maling, panting, baking, musikk, dans, snekring, rydding – ja, til og med “dank for Down”.
«Dagsverk for Down er min hjertesak.»
Ingrid Bjørnov
VÅRT "ÅRSVERK FOR DOWN"
Gjennom årene har mange bidratt til Dagsverk for Down – med store og små prosjekter, kreative idéer og ekte engasjement. En av dem som har gjort et varig inntrykk, er Hanne Maren Torpen Hokstad fra Hamar.
Hun viser hvordan et enkelt initiativ kan vokse til noe som inspirerer mange.
“Jeg har selvfølgelig vært med på Dagsverk for Down helt fra start,” forteller hun. “Det første året monterte jeg lysekrone for foreldrene mine – og prøvehang (!) kroken den skulle monteres i.
Den tålte meg – og lysekrona henger der fortsatt.”
Hun har vært innom både dukketøy og barnepass for Down også, men i 2021 fant hun virkelig sin greie.
Med en bunke restestoff og en spontan idé bestemte Hanne Maren seg for å sy noen luer, selge dem, og gi pengene til Dagsverk for Down. «Jeg så for meg å selge fire-fem stykker, men solgte 45 … Det resulterte i 4.250 kroner, som jo var over all forventning den gangen.»
Responsen var så stor at hun aldri helt sluttet.
Siden den gang har Vårluer for Down blitt en fast tradisjon.
Hvert år setter Hanne Maren i gang med produksjonen, og hundrevis av hjemmesydde luer og pannebånd blir nummerert, fotografert og lagt ut på Facebook, før de sendes ut til kunder over hele landet.
Det startet med 45 luer.
Nå har hun sydd over 1.200 luer og pannebånd og samlet inn mer enn 54.000 kroner til Dagsverk for Down.
I år alene kunne hun overføre 21.300 kroner, og i skrivende stund har hun allerede 700 nye luer på lager.
“Det ligger verken noen tydelig strategi eller noen dypere tanke bak dette luesalget, annet enn at jeg synes Dagsverk for Down er et godt formål som det var hyggelig å være med å støtte opp om,” sier hun.
«Bortsett fra systoffer, koster det meg liksom ikke noe å drive med dette heller. Det er sånt jeg holder på med litt innimellom. Jeg har jo to små gutter, full jobb og nok å holde på med, men det er virkelig ikke sånn at dette er en altoppslukende hobby som krever en masse tid.»
Den mest minnerike innsamlingsrunden kom i 2022, da hun nettopp hadde blitt tobarnsmor.
«Minstemann er født 20. mars, dagen før selve aksjonsdagen. Som fersk tobarnsmor satt jeg på sykehuset og tok imot luebestillinger. Babyen sov, og det burde sikker jeg også gjort, men jeg hadde det altfor morsomt, for bestillingene rant jo inn.»
Bak symaskinen finner vi en kombinasjon av håndverk, humor og ekte engasjement.
«Jeg liker alle ledd i dette prosjektet,» forteller Hanne Maren.
«Jeg kjøper lekre stoffer med god samvittighet, koser meg når jeg syr, unger får luer få andre har maken til (for en billig penge!), og til slutt gir det en bra sum til et godt formål.»
Det som startet som et lite prosjekt, har blitt et initiativ som sprer glede, inspirasjon og fellesskap, og som viser hvor langt et enkelt dagsverk kan rekke.
Vi kaller det et “Årsverk for Down» for det handler om mer enn luer og kroner. Det handler om tid, omtanke og et varmt hjerte for saken. Som Hanne Maren sier selv: «For meg er det selvfølgelig litt jobb en ukes tid i mars, men det er så mye bra i dette, så den innsatsen gjør jeg med stor glede.»
Tusen takk, Hanne Maren, for alt du har sydd, skapt og delt.
MADDY-SOKKEN - ÅRETS ROCKESOKK 2025
En historie om et barndomsvennskap som lever videre i garn og pinner
«Å oppkalle sokkene etter Maddy er en påminnelse om å gi rom for å feire forskjellene våre, og å se hverandre som individer.”
Maddy-sokken, også kjent som Rockesokken 2025, er mer enn et strikkemønster. Den er en feiring av kreativitet, mangfold og inkludering, og et lite stykke historie som lever videre i garn og pinner.
Sokken er utviklet av Hannah Vickers, tekstilkonservator ved Nasjonalmuseet. Ideen tok form da hun falt for et par maskinstrikkede silkestrømper fra rundt 1810 i museets samlinger, et mønster hun beskriver som “Missoni før Missoni eksisterte”.
Silkestrømper fra rundt 1810 er en av inspirasjonene til Maddy-sokken mønsteret. Foto: Nasjonalmuseet / Ina Wesenberg
Strømpene fra 1810 minnet det henne om en gammel “Victory jumper” hun strikket som 15-åring, med bølgende, horisontalt mønster. Kombinasjonen av disse inspirasjonene ble til Maddy-sokken, et mønster som er enkelt å strikke, men som samtidig gir rom for egen kreativitet.
“Jeg ønsket et design som var lett å strikke, men som samtidig var interessant. Folk kan leke med farger og uttrykk, og det har de absolutt gjort!” forteller Hannah.
Navnet på sokken er derimot hakket mer personlig. Som femåring ble Hannah venn med Madeleine, en skolevenninne med kallenavnet Maddy. Selv om vennskapet var kortvarig ettersom Hannah og familien flyttet bare noen måneder etter skolestart, sitter minnene tydelig igjen.
De pleide å sitte på klasseromsgulvet og spille “duck, duck, goose”. Hannah husker hvordan hun løp litt saktere når Maddy jaget henne, fordi hun ikke løp så fort, men også hvordan latteren og gleden hennes gjorde leken ekstra fin. Maddy hadde dessuten “høy status” i Hannahs øyne, fordi familien bodde i det eldste huset i landsbyen.
Først som voksen forsto Hannah at Maddy hadde Down syndrom. Den erkjennelsen har gitt sokken en ny dimensjon.
«Mine minner fra denne tiden er av en klasse med femåringer som var tolerante og inkluderende, og som ga rom for hverandres forskjeller – også Maddys. Dessverre står denne åpenheten ofte i kontrast til den negative måten Downs syndrom noen ganger blir oppfattet på av voksne”, forteller Hannah.
I dag strikkes Maddy-sokken i mange ulike uttrykk, farger og høyder. Noen lager bare én sokk eller et ulikt par.
Hannah synes det er fantastisk å se hvor fritt og kreativt mønsteret brukes, “Det er veldig rørende og inspirerende å se hvor mange forskjellige varianter folk har laget. Det gjør meg stolt å være en del av dette fellesskapet av mennesker som skaper noe med hendene sine, pinner og garn.”
Mønsteret til Maddy-sokken deles ut hele året, og kan strikkes i eget tempo. Det er opp til hver enkelt om man vil vippse for mønsteret eller ikke, og om man vil lage ett par eller mange sokker.
Noen strikker bare én sokk eller et ulikt par. Foto: Dagsverk for Down
Flere har allerede sendt inn bilder av sine sokker, og vi håper å få se mange flere, enten fram mot Verdensdagen for Downs syndrom 21. mars 2026, eller bare fordi det er fint å lage noe med hendene som også betyr noe for andre.
Maddy-sokken viser at det ikke trenger å være stort for å være viktig. Noen ganger starter det med én sokk, og et ønske om å skape fellesskap og glede.
“Jeg håper folk fortsetter å strikke ulike versjoner i ville fargekombinasjoner og gjør designet til sitt eget,” avslutter Hannah.
Praktisk info:
Vil du strikke Maddy-sokken?
Kjøp garnpakke her
Del gjerne bilde av dine sokker!
Bruk emneknaggene #dagsverkfordown #verdensdagenfordownsyndrom #rockesokk #maddysokken
Visjon og Arbeid
I dag er Dagsverk for Down en stiftelse med mål om å samle inn midler og støtte prosjekter og tiltak som kommer mennesker med Down syndrom til gode. Vi ønsker ikke bare å bidra økonomisk, men også å synliggjøre gode initiativer og inspirere til inkludering.
Et eksempel er SingAlong og SingAlong kidz på Grefsen i Oslo, hvor frivillige og ulike utøvere samles til det årlige påskespillet. Ferskvann Film har laget en film som gir et vakkert innblikk i spillet og menneskene som deltar.